Regjeringens vedtak om elavgift på utvinning av kryptovaluta er ingen glipp, skriver Jon Ramvi i Blockchangers.
Regjeringspartiene er enige om å innføre vanlig avgift på elektrisk kraft for datasentre som utvinner kryptovaluta. Endringen trer i kraft 1. mars. NHO, IKT-Norge og Abelia er svært kritiske. Flere kommuner har mistet milliardkontrakter med internasjonale aktører som vil bygge ut datasentre og drive med kryptovalutautvinning.
Flere hevder at vi med den nye avgiften går glipp av milliardkontrakter, teknologisk utvikling og nye arbeidsplasser. I virkeligheten har det å starte og drifte et datasenter for kryptoutvinning ingenting med innovasjon eller vekst å gjøre. Antallet arbeidsplasser som datasentre bidrar med er marginalt. Man fyller et gammelt varelager med maskiner fra Asia, og så slår man på bryteren. Det er alt.
Vi sammenligner oss med Sverige og Danmark, som har tiltrukket seg prestisjeaktører som Google og Facebook og skapt nye arbeidsplasser og næringsmiljøer. Det er fordi de har lobbet for datasentre mye tidligere og faktisk stilt krav til aktørene — i motsetning til oss. Vi kommer for sent til festen, og får datasentre for bitcoinutvinning. Vi i har ikke noe imot bitcoin, men trenger staten Norge å subsidiere utvinning og holde liv i kryptovalutaer? I tillegg legger vi forhandlinger med milliardselskaper over til kommuner, og ikke på statlig nivå. Det plasserer kommunene i en vanskelig situasjon, og får dem til å konkurrere mot hverandre overfor store utenlandske aktører.
“Man fyller et gammelt varelager med maskiner fra Asia, og så slår man på bryteren. Det er alt”
Når Google drar en kabel med miljøvennlig strøm fra Norge til sitt datasenter i Danmark, vitner det om hvor attraktivt norsk strøm er. Trenden med å satse på miljø og klima hos store aktører vil bare fortsette, og etterhvert sannsynligvis bli del av loven for å nå målene i Parisavtalen. Vi sitter med et sterkt forhandlingskort, som vi ikke er klar over. Sånn var det også på 70-tallet, da flere byråkrater utformet de første reglene for Norges oljeeventyr. Denne norske modellen viste seg å bli en av verdens beste måter å håndtere oljefunn på. Vi må tenke på samme måte om regelverket rundt internasjonale datasentre som bruker vår billige, miljøvennlige strøm.
Flere påpeker at bortfallet av avgiftsfritaket skader Norges renommé, og at vi fremstår som et land med ustabilt politisk klima. Sett fra en annen side: Norge og norske politikere tør å ta et upopulært standpunkt og vise vei til andre nordiske land som prøver å henge med i den teknologiske utviklingen. Regjeringens vedtak er ingen glipp, men tilsiktet politikk. Det er sjelden at nasjonale politiske vedtak er så effektive som dette. Neste steg blir å stille tydelige krav til hva slags datasentre som skal komme til Norge og hva kan de virkelig bidra med av verdiskapning.
